Rapport 008 – Sørover, langs vestkysten (del 1)

Vi hadde vært i Broome i to uker og hadde ni dager på å komme oss til Exmouth. Det er en del flere dager enn reisen dit tar, men vi hadde planer om å stoppe i Karatha hvor sykepleierne (ref. Rapport 007) hadde invitert oss på drinker. Vi ville kanskje også å ta turen nedom Marble Bar, Karijini National Park og gruvebyen Tom Price. Så ankom tre fyrer i en Land Rover 90 og en KTM 640 campingen. Nick, Drew og Toby sa de hadde vært sammen med Tonje og Christian i Katherine i en uke og at de hadde reist derfra omtrent en uke tidligere. Det måtte bety at de nærmet seg Broome de også. Jeg sendte dem en SMS og fortalte våre reiseplaner, og at vi ville vente på dem hvis de var i nærheten. De svarte at de var på en annen camping i Broome så vi møttes over middag og nedkjølt fludium på kvelden. Nick, Drew og Toby kom også innom, så det ble et bra kalas. Det endte med at vi ble noen dager til i Broome og tok følge med Tonje og Christian nedover mot Exmouth. Nick, Drew og Toby dro i motsatt retning gjennom Tanami ørkenen, nedover mot Victoria og Geelong. Vi er invitert på festligheter når vi kommer dit.

Første stopp var et veldig det hyggelig roadhouset Pardoo. De hadde saltvanns basseng som faktisk føltes litt kjølig. (Vannet vi har svømt i i det siste har vært 30^oC varmt). Vi tok noen kalde bayer og merket ikke at solen gikk ned og den fuktige lufta som begynte å legge seg. Det er uten tvil den fuktigste kvelden vi har hatt og teltet var skikkelig vått på innsiden (har ikke på ytter-teltet). Etter middag var alle klare for horisontalen og det føltes såpass kjølig at alle fant fram soveposene. Min hadde ikke vært oppe av kompresjons-trekket på en tre ukers tid, så det var nok bare sunt å få luftet den. Og det føltes veldig bra å måtte pakke seg litt inn, jeg sov som en stein for første gang på veldig lenge.

Dagen etter gikk turen ned til Marble Bar hvor de trodde de at de fant marmor en gang i tiden (derav navnet), men det er faktisk jasper (se bilder). Yngve og jeg tok en vei, mens Tonje og Christian en annen. Den veien vi tok var av typen grus som buktet seg mellom små høyder. Ganske så fornøyelig. Selv om vi bare hadde beveget oss 400km eller noe sånt sørover fra Broome, var landskapet mye grønnere. Vi nærmet oss den sørlige grensen for tropene.

Sykkelen til Christian trenger ny starter. Det har blitt en del trillestarter på ham, men det er ikke værre enn at han venter til Perth med å få tak i en ny. Tonjes sykkel trenger bl.a. ny oljetrykks bryter og min har problemer med kjølingen. I denne varmen er kjøling et generelt problem og etter at den gikk tom for vann har den ikke vært helt frisk. Vann temeratur lyset på dashbordet har lyst litt ujevnt, men det tror jeg vi har bukt med nå. Sammenlignet med hjemme hvor olje temperaturen om sommeren ligger på ca 95^oC, har den her ligget på ca 115^oC på det varmeste. Men den siste tiden har den vært helt oppe i 130^oC og vann spruter ut på høyre side av toppen på radiatoren. Er fortsatt usikker på hva dette kan komme av da det ikke er noe åpenbart mønster.

Etter Marble Bar kjørte vi gjennom Karijini National Park og det var veldig bra. Karijini ligger i en fjellkjede som kalles Hamersley Ranges. Dise fjellformasjonen skal visstnok være de eldste på landjorda. Steinhaugene vi kan se fra veien var engang mektige fjell, men er nå bare miniatyrer av de morsomme fjellene man finner i Arizona og New Mexico (USA). Jeg synes det er interessant å se hvordan erosjonen har formet dagens Australia. Western Australias to høyeste fjell på 1253m og 1235m ligger i Karijini. Jeg kan bare forestile meg hvor høye de engang har vært. Igjen er det kløftene man er der for å se og disse er dype og trange i denne parken. Flere steder kan man også bade. Brillefint.

Neste stopp på veien mot Exmouth var Tom Price; en stor gruve by. Vi kjøpte oss med på omvisning i gruven (dagbrudd), og det var veldig informativt. Gruven i Tom Price produserte 130 000 tonn rent jern i fjor og det var ganske imponerende å se hele gruven på nært hold og ikke minst maskinene de bruker. Dumperene har en egenvekt på 180 tonn og brenner en tank diesel i døgnet. Tanken er på 5000 liter. Laste kapasiteten er så vidt jeg kan huske ca 80 tonn/ 120m³ og toppfarten er 42km/t – med eller uten last. Alt jernet blir sendt til kysten med gruveselskapets jerbane (300km lang). P.g.a. varmen er skinnene sveiset sammen, ikke langt inntil hverandre som hjemme. Dette er for å forhindre avsporinger når metalet utvider seg, for på de varmeste dagene er skinnegangen hele 1,5 km lengre enn på de kaldeste dagene. Etter omvisningen bar det avsted mot kysten igjen, skjønt frasen ”bar avsted” kan knapt nok brukes om de 120km vi kjørte før Tonje fant et fantastisk sted å bush-campe.

Om morgenen, mens vi fortsatt var 200 meter fra stedet vi bush campet, drev jeg å lekte på de store, flate, sand-slettene som ligger ved siden av veien. Man er da i bunn og grunn kun et stort barn, på godt og vondt. Etter å ha sklidd rundt på slettene i store sladder noen minutter fant jeg ut at det var best å slutte mens leken enda var god. Det var den ene siste sladden mot slutten av sletta også tilbake til veien; i godt drag, med sånn passe sladd kikket jeg ned på speedometeret; 68 km/t. I neste øyeblikk slapp begge hjulene da jeg uventet traff løsere sand også var det gjort. Leken var ikke så god lenger og begge veskene på venstre side av sykkelen ble revet av. Det blir litt sying og ekstra stropper før de henger der de skal igjen. Laptop’n virker heldigvis enda, dóg med enkelte skavanker.

Vi har nå kommet oss til Exmouth og det har blitt merkbart kaldere. Vi har alle blitt vant til trope-temperaturer etter å ha ha vært så langt nord i halv-annen måned, så det føles veldig kaldt når dag-temperaturen har sunket fra 37^oC til 27^oC. Men det er først og fremst natt-temperaturen som merkes; den har sunket fra 25-26^oC til 15-16^oC. Jeg tror alle er skjønt enige om at det egentlig bare er behagelig, men jeg lurer på om jeg kommer til å angre på å ha sendt ullgenser og stil-longs ned til Melbourne.

Vi har altså reist sammen med Tonje og Christian den siste uken fra Broome og ned hit til Exmouth. Det er som om vi ikke har vært fra hverandre i det hele tatt, og gruppen fungerer bra. Mens vi blir her en ukes tid for å dykke, vil Tonje og Christian reise videre om et par dager. Om vi treffes igjen før Perth vil tiden vise, men jeg regner med at vi ikke vil være separert like lenge denne gangen.

Se bilder her