Rapport 005 - Nord Queensland

Mens vi var I Cairns forrige uke tok vi avskjed med Tonje og Christian. De ønsket mere tid til å utforske vestkysten, mens Yngve og jeg ville ta en tur ut på Magnetic Island samt å ta en tur ut på Great Barrier Reef.

Marius har spurt oss hver gang vi har sett ham om vi har vært på ”Maggie” enda. Maggie er Magnetic Island; en øy 8km utenfor kysten. Maggie har en mengde tropiske strender og et yrende liv hvor øyas 2000 beboere får selskap av minst like mange turister. Vi fant ut at det kostet det samme om vi tok med syklene over eller om vi leide en Moke og da var jo valget enkelt. Jeg er glad vi tok med syklene, av mer enn en grunn.

Utstyrt med Marius’ visitkort og hans tips om å oppsøke Hooterz Scooterz og spørre etter Steve så ville vi bli tatt godt hånd om, fant vi fram til ferge terminalen. Vi kjøpte tur-retur billett og fikk gratis internett tilgang mens vi ventet på å kjøre ombord. Turen over til øya var ganse udramatisk selv om det blåste en del og sjøen var noe urolig.

Vi kjørte av fergen og tok brått til venstre i første rundkjøring mot Picnic Bay. De som så oss må ha trodd vi var kjent på øya, men faktum er at vi hadde bestemt å finne et sted å spise lunch når vi kom i land og Yngve tenkte ”perfekt” når han så skiltet mot Picnic Bay.

Fred’s bar and grill serverer god mat til fornuftige priser, de store porsjonene tatt i betraktning. Og vi satt oss på syklene gode og mette. Det første målet var en grusvei til West Point. Morsom vei som endte i en praktfull strand 8km fra Picnic Bay.

Vi ble enige om å kjøre til den andre enden av øya for a få oss et sted å overnatte. På ferge terminalen i Townsville ble vi informert om at det var to steder hvor vi kunne sette opp teltene våre; Arkies i Arcadia eller Bungalow Bay som ligger i Horseshoe Bay. I brosjyren så Bungalow Bay mer fristende ut og det viste seg senere at det også er det eneste stedet på øya hvor en kan sette opp telt.

Maggie er en liten øy og det er fort gjort å kjøre til motsatt ende. På Hooterz Scooterz fant vi Steve og hans assistent ”Bunny”. De så ut til å ta livet med ro og var veldig hyggelige fra første ord-veksling. Vi ble tilbudt øl, men de hadde ikke noe i butikken, derfor foreslo Steve en øl eller to på The Marlin Bar senere på kvelden istedet.

Vi fikk oss teltplass, en dusj også noen øl i baren på Bungalow Bay og hygget oss med fem Irske jenter før det bar avgårde til The Marlin Bar. Vi møtte Steve og ble spandert på både gin-tonic og øl før han måtte takke for seg og avslutte tidlig. Vi gikk tilbake til Bungalow Bay hvor det var quiz i baren; denne var vi selvfølgelig for sene til å være med på, men innehaveren bestemte at ”Nordmennene som kjører Australia rundt på motorsykler er hoveddommere og vil dele ut de siste seks poengene”. Det endte som seg hør og bør med at det laget vi ga seks poeng vant med tilsammen 1 poeng. Premien var øl og vi ble sittende å snakke med dem til lenge etter stengetid – veldig hyggelige folk. Nok en gang Irer.

Noe fortumlet og bakfulle pakket vi og kom oss over til Hooterz Scooterz for morgen kaffe som avtalt klokka ni. Det er jævlig tidlig det, når du omtrent tok med siste ølen ned i soveposen. Heldigvis er det bare 300 meter å kjøre. Kaffen smakte alldeles fortreffelig og vi ble der i flere timer før vi bestemte oss for at vi måtte komme oss ned å fylle bensin for så å få utforsket resten av øya.

Yngve og jeg smattet på hver vår iskrem da en motorsykkel ankom bensinstasjonen. Vi bemerket at det var kvinnelig fører og normale kommentarer i en slik situasjon ble utvekslet. Hjelmen skjulte den skjønne Dominique. Vi ble stående å prate i en 20 minutters tid før hun måtte på jobb, men hun hadde fri på mandag og lurte på om ikke vi ville kjøre en tur da. Det ville jo vært uhøflig å si nei....

Med nok bensin til å komme rundt øya noen hundre ganger fikk vi utforsket resten og kan stolt peke på kartet og si at vi har kjørt på alle veiene på Magnetic Island. Man faller lett for denne øya og de som bor der. Det ble til at vi utsatte hjemreisen og tok siste ferga tilbake til Townsville. Sykler og bagasje ble parkert hos Hooterz Scooterz mens vi nøt livet på stranden noen timer til.

Townsville er også et sted man lett kan forestille seg å bo. Jeg tenker da på for all framtid. Koselig by med ca 120 000 innbyggere, oversiktlig bykjerne, restauranter og nattliv. Det er heller ikke noen bakdel at det midtvinters er 30^oC i skyggen. Også har vi blitt kjent med en mengde veldig hyggelige folk ! Det kommer til å bli veldig trist å reise videre, og for å være helt ærlig begynner det å bli fristende å bli her...

Dominique ringte meg på mobilen og vi fikk avtalt tidspunkt for avreise og destinasjon for turen. Reisefølget bestod i tillegg av Dominique og oss, søsteren hennes Michaela. Vi kjørte sørover mot Airlie Beach, men måtte ta til takke med strendene i Bowen da vi skjønte at det ble altfor langt ned til Airlie. Turen ble alikevel på 500km. Det viste seg at det er deres familie som eier både Picnic Bay Hotel og The Marlin Bar; oppkalt etter fetteren deres, Marlin. Dominique hadde faktisk gått av vakt i Marlin Bar bare 10 minutter før vi ankom der på torsdag kveld. Litt Sliding Doors over det hele. Dominique kjørte hele turen på sin lille Suzuki 250 racer. Respekt. Michaela satt på med meg og det er mulig hun ikke helt visste hva hun begav seg ut på, men hun klagde ikke. Selv jeg, som nå har logget 6200km på noen uker, hadde fått nok når vi nærmet oss Townsville igjen.

Vi hadde en veldig fin dag og jeg kan bare snakke for meg selv, men lengselen etter å forlate stedet ble ikke akkurat forsterket etter at vi skilte lag den kvelden.

Se bilder her