Avreise og ankomst

Vi kom oss med flyet fra Gardermoen uten forsinkelser og ankom Heathrow da vi skulle, etter ca to timer i luften. Klimanlegget hadde tatt kvelden, så febrilske flyplass-ansatte løp rundt med dusinvis mobile AC enhter. Etterhvert fikk de også i gang det normale klimaanlegget og de fire timene vi måtte vente på neste flight gikk unna på ca fire timer...

Flighten fra London til Hong Kong var den lengste av reisens tre flyvninger på voksne 12,5 timer. Setene var overaskende bra og alle hadde sitt eget lille underholdnings senter i seteryggen foran. Ventetiden på Hong Kong International Airport ble mer spennede enn det som strengt talt var nødvendig da de hadde glemt å scanne passene til Tonje, Yngve og meg selv i en av passkontrollene i London. Det viste seg helt udramatisk og vi fikk tittet litt på kamerautstyr som skule være så billig. Prisene var i Hong Kong dollar, så første bud var å finne ut hvor mye disse var verdt. De stod i ca en krone. Flotte nye modeller på utstilling, men tiden var akkurat så knapp at vi ikke hadde tid til inngående analyser av disse og måtte gå til gate 62 uten nytt foto utstyr.

Den neste flyturen varte i 8,5 timer og det ar de serverte den beste maten. Yngve og jeg (og en del andre) hadde desverre defekte underholdnings enheter og fikk etterhvert flyttet den nye filmen ”Sahara” til kanal 37 (den eneste som virket) fra kanal 1 hvor den normalt skulle gå. Stor takk til flyvertinnen som var så hjelpsom. Hun kom med et gavekort på US$25 til hver av oss, men jeg hadde valgt tv istedetfor hvis jeg kunne.

Vi ankom Melbourne torsdag den 14. juli klokken 06.10 lokal tid og ble som alle andre offer for det ekstreme karantene lovverket de har her nede. Det var iallefall det vi trodde helt til vi skulle gjennom passkontrollen etter en time i kø. Damen i uniform med det magiske stempelet ble ikke lite irritert når vi ikke hadde noen fast adresse i Melbourne og ordene ”dette er mistenkelig” ble hvisket mellom de uniformerte.

Med stemplet pass i hånd gikk det forholdsvis fort å hente bagasjen og å gå gjennom tollen. Det ble med scanningen på oss og jeg angrer at jeg ikke tok med mer snus enn de fem boksene jeg hadde kjøpt på Gardermoen.....

En kort busstur senere var vi i sentrum og vi hadde ikke gått mer en 50 meter før Christian srener over til et MC bud for å hilse på. Det viste seg at det var George, en Australsk venn av Christian – hva er odsen ?!! Frokost ble intatt på The Blitz litt over 09.00. og klokken 11.00 hadde vi fått oss hotellrom for natten. Det var bare det at natten var veldig langt unna, så en liten ”power nap” måtte til.