Rapport 010 – Sør-vest og turen øst til vinland

Etter masse tullball med defekt sykkel skule vi endelig begynne på turen østover hvor sirkelen skulle sluttes. Skjønt først var det en del av landet som kalles ”Tall tree country”, landet med de høye trærne, som måtte navigeres. Terrenget her sør for Perth er på mange måter veldig likt det vi har hjemme, med åser og vassdrag som deler terrenget inn i skogkledde dalefører. Etter turen over den ut-tørkede toppen av Auatralia, er det nesten som om vi opplever frodig landskap for første gang. Christian hadde sett seg ut en sti på kartet; Snake trail. Det er som å kjøre en litt trang lysløype hjemme, bare at den er mye lengre. 1000 km faktisk. Så på et skilt at rekorden til fots er på 17 dager. Noen folk er gærne.

Vi fikk med oss så mye ordentlig MC kjøring som mulig før den uunngåelige Nullarbor sletta skulle krysses. Temperaturen varierte fryktelig mye. Alt fra 16^oC på dagen med vind og store fare for regn til 25^oC klokka 22.00 og sverming av små biller. Vi er så vant til at insekter lander på en nå at det ikke tar lang tid før man glemmer at det er biller som lander på ens bare overkropp og faller til jorden. Alt i alt ble bare én bille konsumert – utrolig med tanke på hvor mange det var av dem. Nullarbor var ikke så fæl som fryktet. Ja det var flere steder med mer enn 100km rett frem på asfalt, men det gikk forholdsvis greit og før vi ante det var vi på øst sden av Nullarbor hvor veien igjen er interessante.

Veldig bra faktisk. Vi så oss ut et gruslagt alternativ til hovedveien. Skulle vise seg å være den beste grusveien hittil på turen. Første biten minnet veldig om veien opp til Middle Lagoon med sand og atter sand, men etter omtrent 30km ble det skremmende likt norske fjellveier. Gråaktig grus og trær som minner om fjellbjørk i tundra lignende åslandskap. Eller kanskje hjernen valgte å lage denne forbindelsen. Det var uansett veldig fint. Selvfølgelig var ikke turen problemfri da kjedet på sykelen min hoppet av. To ganger. Ikke så rart da både kjede og drev var utslitt. Det ble byttet forrige uke etter å ha vart i 19600km.

Etter grusen er det 70 km asfalt til Port Augusta før man kan velge rute ned til Adelaide. Vi valgte vin ruten. Første stopp Clare Valley. Leie tråsykkel og dra fra vingård til vingård på vin-smaking. Mitchell’s Riesling 2005 er bra. Skillagoolee’s (staving ?) Rosé 2005 er også fin.

De siste 130km til Adelaide ble unnagjort på ca 170km. Man tar da vel ikke korteste vei med motorsykkel ?! Masse fine veier i området; Adelaide Hills er nok det aller, aller beste. Vi ble en uke i Adelaide og hadde full service på syklene hos Ray Potter Engineering. Christian har venner som bor i Adelaide Hills, Cate og Lee, og det er der vi er nå. I morgen begynner vi de siste 900km til Melbourne, men turen tar nok 7-8 dager, da vi skal gjennom noen fine nasjonal parker samt den berømte ”Great Ocean Road”.

Se bilder her